Kroniske smerter skiller seg fra akutte smerter ved at de ikke lenger har en direkte funksjon. Mens akutte smerter er kroppens alarmsystem – for eksempel når du brenner deg – fortsetter kroniske smerter ofte selv etter at en skade eller sykdom er behandlet. Smerte klassifiseres som kronisk når den varer i mer enn 3–6 måneder. Mange finner lindring, men smertene blir ofte en konstant del av hverdagen.

En av fem dansker lever med kroniske smerter, og omtrent en av fire opplever daglige smerter. Kvinner blir påvirket oftere enn menn. For de fleste – rundt 60 % – kommer smertene fra muskler, bein eller ledd, mens hodepine og migrene utgjør omtrent 10 %.

De tre hovedtypene av kroniske smerter

Nociceptive smerter oppstår i muskler, ledd eller organer, for eksempel med slitasjegikt, fibromyalgi eller skader. Årsaken kan være klar, slik som med en prolaps eller feiljustering av ryggraden, men ofte er det ingen åpenbar forklaring – spesielt for smerter i nakken, skuldrene eller setet.

Neuropatiske smerter stammer fra skade på nervesystemet, for eksempel etter kirurgi, diabetes, helvetesild eller multippel sklerose. De kan oppstå umiddelbart eller måneder senere, og årsaken kan være vanskelig å identifisere.

Sentralsensitivering (nociplastisk smerte) er forårsaket av økt følsomhet i nervesystemet uten at det er noen aktuell skade. Vedvarende smertesignaler kan endre hjernens oppfatning, noe som gjør en mer sensitiv, og smerten kan spre seg. Fibromyalgi og piskesmerte er ofte forbundet med sensitivisering.

Kroniske smerter har stor innvirkning på hverdagen. Mange opplever problemer med hukommelse og konsentrasjon, dårlig søvn, tretthet og en økt risiko for depresjon eller angst. Langvarige smerter kan være vanskelige å forstå fordi de ikke alltid betyr at noe er fysisk galt – det kan være på grunn av et overaktivt nervesystem. Det er derfor viktig å være oppmerksom på endringer i plasseringen og naturen av smerten.