Kroniske smerter skiller seg fra akutte smerter ved at de ikke lenger har en direkte funksjon. Mens akutte smerter er kroppens alarm, for eksempel når man brenner seg, fortsetter kroniske smerter ofte selv om en skade eller sykdom er behandlet. Smerter betegnes som kroniske når de varer i mer enn 3–6 måneder. Mange kan finne lindring, men smertene blir ofte en fast del av hverdagen.

Omtrent hver femte nordmann lever med kroniske smerter, og cirka hver fjerde har daglige smerter. Kvinner rammes oftere enn menn. Hos de fleste – rundt 60 % – skyldes smertene muskler, skjelett eller ledd, mens hodepine og migrene utgjør ca. 10 %.

De tre hovedtypene av kroniske smerter

Nociseptive smerter oppstår i muskler, ledd eller organer, for eksempel ved slitasjegikt, fibromyalgi eller skader. Årsaken kan være tydelig, som ved diskusprolaps eller skjev rygg, men ofte finnes det ingen klar forklaring – spesielt ved smerter i nakke, skuldre eller setemuskler.

Nevropatiske smerter stammer fra skader på nervesystemet, for eksempel etter operasjon, diabetes, helvetesild eller multippel sklerose. De kan oppstå umiddelbart eller måneder senere, og årsaken kan være vanskelig å finne.

Sensibilisering (nociplastiske smerter) skyldes økt følsomhet i nervesystemet uten aktuell skade. Vedvarende smertesignaler kan endre hjernens oppfatning, slik at man blir mer følsom, og smerten kan spre seg. Fibromyalgi og piskesmell forbindes ofte med sensibilisering.

Kroniske smerter påvirker hverdagen betydelig. Mange opplever hukommelses- og konsentrasjonsvansker, dårlig søvn, tretthet samt økt risiko for depresjon eller angst. Langvarige smerter kan være vanskelige å forstå fordi de ikke alltid betyr at noe er galt – de kan skyldes et overfølsomt nervesystem. Det er derfor viktig å være oppmerksom på endringer i smertenes plassering og karakter.