Slitasjegikt, også kalt artrose, er en av de mest utbredte revmatiske sykdommene og skyldes at brusken i leddene gradvis brytes ned. Brusken fungerer som en slags støtdemper mellom knoklene, og når den slites bort, øker belastningen på knokler, leddbånd og leddkapsel. Med tiden kan dette føre til smerter, stivhet og nedsatt bevegelighet i det rammede leddet.

Slitasjegikt rammer oftest ledd som belastes mye i hverdagen, for eksempel knær, hofter, hender, føtter, nakke og ryggrad. Sykdommen utvikler seg langsomt over mange år og kan forløpe svært ulikt fra person til person. Mange lever fint med slitasjegikt uten store plager, mens andre opplever betydelige smerter, redusert funksjonsevne og nedsatt livskvalitet.

De vanligste symptomene på slitasjegikt er smerter i og rundt leddet, som ofte starter når man begynner å bevege seg etter hvile. Senere kan smertene komme ved belastning og i mer alvorlige tilfeller også i hvile. Andre typiske tegn er stivhet, hevelse, knasing eller skurring i leddet, nedsatt bevegelighet og i noen tilfeller misdannelser i leddet. Over tid kan musklene rundt leddet bli svakere.

Slitasjegikt skyldes primært slitasje og aldring, men også arv, tidligere skader, hardt fysisk arbeid og overvekt kan spille en rolle. For eksempel kan gamle kneskader, meniskskader eller feilstillinger i leddene øke risikoen. Man skiller generelt mellom en arvelig type og en type hvor slitasjegikt oppstår som følge av slitasje, skader eller overbelastning.

Slitasjegikt er en kronisk sykdom som kan veksle mellom gode og dårlige perioder. Selv om brusken ikke kan gjenoppbygges, kan man selv gjøre mye for å lindre symptomene og bremse utviklingen.