Slitasjegikt, også kalt artrose, er en av de vanligste typene av leddgikt og oppstår når brusken i leddene gradvis brytes ned. Brusk fungerer som en slags støtdemper mellom beinene, og når den slites bort, øker belastningen på bein, leddbånd og leddkapsel. Over tid kan dette føre til smerte, stivhet og nedsatt bevegelighet i det berørte leddet.

Slitasjegikt rammer oftest ledd som bærer mye vekt eller brukes hyppig i hverdagen, som knær, hofter, hender, føtter, nakke og rygg. Sykdommen utvikler seg sakte over mange år og kan variere mye fra person til person. Mange lever godt med slitasjegikt uten store ubehag, mens andre opplever betydelig smerte, nedsatt funksjon og svekket livskvalitet.

De vanligste symptomene på slitasjegikt er smerte i og rundt leddet, som ofte starter når man begynner å bevege seg etter hvile. Senere kan smerten oppstå under aktivitet, og i mer alvorlige tilfeller, selv i hvile. Andre typiske tegn inkluderer stivhet, hevelse, knasende eller slipende sensasjoner i leddet, redusert bevegelighet, og i noen tilfeller, deformitet av leddet. Over tid kan musklene rundt leddet bli svekket.

Slitasjegikt er hovedsakelig forårsaket av slitasje og aldring, men arvelighet, tidligere skader, anstrengende fysisk arbeid og overvekt kan også spille en rolle. For eksempel kan gamle kneskader, menisk-skader eller leddfeiljusteringer øke risikoen. Generelt skiller man mellom en arvelig type og en type som utvikler seg som følge av slitasje, skade eller overbruk.

Slitasjegikt er en kronisk tilstand som kan variere mellom gode og dårlige perioder. Selv om brusk ikke kan regenerere, kan mye gjøres for å lindre symptomer og bremse sykdomsutviklingen.