Depresjon er vanlig blant mennesker med kroniske smerter. Koblingen mellom kroniske smerter og depresjon går begge veier: langvarige smerter kan føre til depresjon, mens depresjon kan forverre opplevelsen av smerte og gjøre det vanskeligere å håndtere hverdagen. Dette toveissamspillet gjør ofte at det er vanskelig å skille mellom hva som kom først.

Kroniske smerter påvirker livet på mange måter som kan føre til depresjon. Vedvarende smerte begrenser ofte ens evne til å arbeide, trene, delta i sosiale aktiviteter og utføre daglige oppgaver. Dette kan forårsake følelser av frustrasjon, håpløshet og isolasjon. Mange opplever at deres identitet og selvfølelse blir påvirket når de ikke lenger kan gjøre de tingene de pleide. Noen føler seg misforstått av de rundt dem, spesielt når smerten er usynlig eller vanskelig å forklare.

Søvnforstyrrelser, tretthet og konstant ubehag tærer på både kropp og sinn, noe som øker risikoen for depressive symptomer. Mange mister interessen for aktiviteter de en gang fant meningsfulle, og noen opplever vanskeligheter med konsentrasjon og hukommelse. Følelser av skyld eller verdiløshet kan oppstå, spesielt hvis man føler seg som en byrde for andre.

Det finnes biologiske forbindelser mellom kroniske smerter og depresjon. Begge tilstander påvirker hjernen og kroppens systemer som regulerer smertesensasjon og humør. Dette betyr at langvarige smerter kan øke risikoen for depresjon, og depresjon kan samtidig intensivere opplevelsen av smerte. På denne måten kan de to tilstandene skape en negativ spiral der smerte og lavt humør forsterker hverandre.