Angst er veldig vanlig blant personer med kroniske smerter. Forbindelsen mellom smerte og angst er kompleks: smerte kan utløse angst og bekymring, mens angst kan forverre opplevelsen av smerte og gjøre det vanskeligere å håndtere. Denne gjensidige påvirkningen kan skape en ond sirkel som er vanskelig å bryte.

Angst relatert til kroniske smerter kan ta mange former. Mange bekymrer seg for årsaken til smerten, om den vil bli verre eller om det er et tegn på noe alvorlig. Frykten for smerte kan føre til unngåelsesadferd, hvor man stopper å engasjere seg i aktiviteter av frykt for å utløse eller forverre smerten. Over tid kan denne unngåelsen føre til redusert fysisk funksjon, muskelsvakhet og økt isolasjon, noe som paradoksalt nok kan gjøre smerten verre. Noen utvikler helseangst eller katastrofetanker, hvor selv små endringer i smerte oppfattes som tegn på alvorlig forverring.

Når man lever med kroniske smerter, kan usikkerhet om fremtiden skape bekymring. Mange er nervøse for hvordan smerten vil påvirke arbeidet deres, økonomien, relasjoner og evnen til å ta vare på seg selv. Frykten for å miste kontrollen eller bli avhengig av andre er også vanlig. Noen opplever faktiske angst- eller panikkanfall, spesielt når smerten plutselig forverres.

Angst påvirker kroppen fysisk og kan forverre smerteopplevelsen. Angst forårsaker muskelspenning, raskere pusting og økt aktivitet i nervesystemet, noe som kan intensivere smertesignalene. Bekymring og grublerier holder fokuset på smerten og kan gjøre den mer dominerende i ens bevissthet.