En skiveprolaps oppstår når den myke, geléaktige kjernen i en mellomvirvelskive presser seg ut gjennom den ytre, fibrøse ringen og danner en utbuling mot ryggmargskanalen. Denne utbulingen kan legge trykk på nerverøtter eller ryggmargen, noe som kan føre til smerter og andre symptomer.

Ryggraden består av ryggvirvler, leddbånd og mellomvirvelskiver, som fungerer som støtdempere og muliggjør bevegelse. Skivene har en ytre, sterk bindevevsring og en indre, mykere kjerne. Når den ytre ringen svekkes – ofte som følge av aldring eller skade – kan den myke kjernen presses ut, noe som resulterer i en skiveprolaps.

Skiveprolaps forekommer oftest i korsryggen og, i mindre grad, i nakken. I sjeldne tilfeller kan prolaps også oppstå i brystryggen. Når en skiveprolaps trykker på en nerve, opplever man som regel smerter som stråler ut i ben, sete eller føtter ved prolaps i korsryggen, og ut i armer eller hender ved prolaps i nakken. Smertene kan forverres ved hosting, løfting eller bevegelser i ryggen. Noen opplever også nedsatt følelse, prikking, eller redusert muskelstyrke, og i sjeldne tilfeller kan trykk på ryggmargen føre til vansker med å gå samt problemer med vannlating eller seksuell funksjon.

Symptomene ved skiveprolaps varierer fra person til person. For noen kan tilstanden være svært smertefull og begrensende, mens andre kan ha en skiveprolaps uten merkbare symptomer. I mange tilfeller går plagene over av seg selv i løpet av 3–6 måneder med hvile og målrettede øvelser som avlaster ryggen.

En skiveprolaps kan ramme mennesker i alle aldre, men oppstår oftest som følge av degenerative forandringer i ryggraden på grunn av aldring eller gjentatt belastning.