Multippel sklerose, ofte bare kalt sklerose eller forkortet MS, er en sykdom der kroppens eget immunforsvar feilaktig angriper myelin - det isolerende laget rundt nervefibrene i hjernen og ryggmargen. Normalt beskytter immunforsvaret kroppen mot virus og bakterier, men ved sklerose blir det overaktivt og angriper friske celler i sentralnervesystemet. Sentralnervesystemet består av hjernen, ryggmargen og synsnerver, som sammen sender informasjon til og fra alle deler av kroppen.

Når myelinet blir skadet, oppstår betennelseslignende forandringer kalt lesjoner eller plakk. Dette kan gi symptomer som synsforstyrrelser, føleforstyrrelser, lammelser i en kroppsdel eller problemer med balansen.

Hver gang nye plakk oppstår, kan tidligere symptomer blusse opp igjen. Sykdomsforløpet varierer imidlertid mye fra person til person, og derfor er det stor forskjell på hvor mye sykdommen påvirker den enkeltes hverdag og funksjonsnivå.

Det finnes tre hovedtyper av sklerose:

Attakkvis sklerose er den mest vanlige formen. Her opptrer sykdommen i anfall - kalt attakker - der symptomene blusser opp i en periode og deretter forsvinner helt eller delvis igjen. Omtrent 70 % av dem med attakkvis sklerose i Norge er kvinner. Sykdommen viser seg oftest i 20-, 30- og 40-årene, og gjennomsnittsalderen for diagnosen er 37 år.

Sekundær progressiv sklerose utvikler seg vanligvis etter flere år med attakkvis sklerose. Med tiden stopper attakkene, og sykdommen utvikler seg gradvis med en langsom, vedvarende forverring av symptomene.

Primær progressiv sklerose rammer omtrent 10-15 % av personer med sklerose. Denne typen utvikler seg sakte og jevnt fra starten, uten tydelige attakker. Mange med denne formen opplever et økende tap av funksjonsnivå - både fysisk, kognitivt eller en kombinasjon av begge. Primær progressiv sklerose begynner som regel senere i livet enn de andre formene.