Multippel sklerose, ofte bare kalt MS, er en sykdom der kroppens eget immunsystem feilaktig angriper myelin - isolasjonslaget som omgir nervefibrene i hjernen og ryggmargen. Normalt beskytter immunsystemet kroppen mot virus og bakterier, men ved MS blir det overaktivt og angriper sunne celler i sentralnervesystemet. Sentralnervesystemet består av hjernen, ryggmargen og synsnervene, som sammen sender informasjon til og fra alle deler av kroppen.

Når myelinet blir skadet, oppstår inflammasjonslignende endringer, kalt lesjoner eller plakk. Dette kan forårsake symptomer som synsforstyrrelser, sanseendringer, lammelser i en lem, eller balanseproblemer.

Hver gang nye plakk dukker opp, kan tidligere symptomer blusse opp igjen. Imidlertid varierer sykdomsforløpet i stor grad fra person til person, så i hvilken grad det påvirker dagliglivet og funksjonell evne varierer sterkt.

Det finnes tre hovedtyper av multippel sklerose:

Relapserende-remitterende multippel sklerose er den vanligste formen. Sykdommen viser seg i episoder - kalt relaps - der symptomer blusser opp i en periode og så forsvinner helt eller delvis igjen. Omtrent 70 % av dem med relapserende-remitterende MS i Danmark er kvinner. Sykdommen viser seg oftest i 20-årene, 30-årene eller 40-årene, og gjennomsnittlig alder ved diagnose er 37 år.

Sekundær progressiv multippel sklerose utvikler seg vanligvis etter flere år med relapserende-remitterende MS. Over tid stopper relapsene, og sykdommen utvikler seg gradvis med en langsom, kontinuerlig forverring av symptomene.

Primær progressiv multippel sklerose rammer omtrent 10–15 % av personer med MS. Denne formen utvikler seg sakte og jevnt fra starten av, uten klare relapser. Mange med denne formen opplever en gradvis nedgang i funksjonell evne - fysisk, kognitivt, eller begge deler. Primær progressiv MS begynner vanligvis senere i livet enn de andre typene.