Smerter i korsryggen er ubehag eller smerter i den nedre delen av ryggen, mellom de nederste ribbeina og setet. Mange kjenner det som vondt i ryggen, hold i ryggen eller hekseskudd. Det er en svært vanlig tilstand, som de fleste voksne opplever minst én gang i livet - ofte flere ganger.

Smertene kan komme plutselig, for eksempel ved tunge løft eller vridninger, eller utvikle seg gradvis over tid. De kan være milde eller svært sterke, og noen ganger stråle ned i setet eller bena.

Man skiller mellom akutte smerter i korsryggen, som varer under tre måneder, og kroniske, som varer lengre. I de fleste tilfeller kan man ikke peke på én klar årsak - disse kalles uspesifikke korsryggsmerter og skyldes ofte irritasjon i muskler, ledd, bruskskiver eller leddbånd. For en mindre gruppe kan en nerve bli påvirket, for eksempel ved diskusprolaps eller slitasjegikt, noe som kan gi smerter, føleforstyrrelser eller nedsatt kraft i bena. Meget sjelden skyldes korsryggsmerter alvorlige sykdommer som kreft eller infeksjon.

Typiske symptomer er ømhet, stivhet eller stikk i korsryggen, som ofte forverres ved bevegelse. Hvis smertene ledsages av markante føleforstyrrelser, problemer med bena eller inkontinens, bør man oppsøke lege umiddelbart.

Smerter i korsryggen kan ramme alle, men er mest vanlig hos personer mellom 30 og 50 år. Menn og kvinner rammes omtrent like ofte, og en del gravide opplever også plager i korsryggen. Tilstanden er en av de hyppigste årsakene til legebesøk og sykemeldinger, og arvelige faktorer kan øke risikoen.

Årsakene er ofte sammensatte. Dårlige arbeidsstillinger, tunge løft og gjentatte vridninger belaster ryggen, og aldersrelaterte endringer som slitasjegikt kan spille inn. Mange har imidlertid slitasjeforandringer uten smerter, så slitasje alene forklarer ikke alltid problemet. Psykiske faktorer som stress og lav trivsel kan også forverre smertene eller forlenge helingsprosessen.