Migrene er en intens, pulserende eller bankende hodepine som forekommer i anfall og kan vare fra 4 til 72 timer. Smerten er oftest lokalisert på den ene siden av hodet, men kan også være bilateral og varierer ofte fra ett anfall til et annet. Anfallene er vanligvis ledsaget av symptomer som kvalme, oppkast og sensitivitet for lys og lyd.

Årsaken til migrene er ikke fullt ut forstått, men tilstanden har en arvelig komponent og regnes som en nevrologisk lidelse. Det antas at migrene oppstår fra økt sensitivitet for smertesignaler i hjernen.

Omtrent 800 000 dansker lider av migrene, og kvinner rammes omtrent tre ganger oftere enn menn. Dette skyldes sannsynligvis de kvinnelige hormonene østrogen og progesteron, som svinger gjennom menstruasjonssyklusen og kan utløse eller forverre migrene. Dette sees tydelig i menstruell migrene og menstruasjonsrelatert migrene.

En annen type er migrene med aura, som kjennetegnes av visuelle eller sensoriske forstyrrelser. Omtrent en tredjedel av alle migrenepasienter opplever aura.

Mange mennesker finner ut at faktorer som endringer i søvn, stress eller visse matvarer og drikker - som ost eller rødvin - kan utløse anfall. Imidlertid varierer utløsere sterkt fra person til person.

Mange migrenepasienter opplever bedring med alderen. Hos kvinner blir migrene ofte mildere eller forsvinner helt etter overgangsalderen, mens menn også kan oppleve færre anfall etter hvert som de blir eldre. I tillegg har mange kvinner færre anfall under graviditet, spesielt i andre og tredje trimester.