Migrene er en intens, pulserende eller dunkende hodepine som opptrer i anfall og kan vare fra 4 til 72 timer. Smerten sitter oftest på den ene siden av hodet, men kan også være dobbeltsidig og varierer ofte fra anfall til anfall. Anfallene ledsages typisk av symptomer som kvalme, oppkast samt overfølsomhet for lys og lyd.

Årsaken til migrene er ikke fullt ut klarlagt, men sykdommen har en viss arvelig komponent og regnes som en nevrologisk tilstand. Man antar at migrene oppstår på grunn av økt følsomhet for smertesignaler i hjernen.

Omtrent 800.000 nordmenn lider av migrene, og kvinner rammes omtrent tre ganger oftere enn menn. Dette skyldes sannsynligvis de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron, som svinger gjennom menstruasjonssyklusen og dermed kan utløse eller forverre migrene. Dette sees tydelig ved menstruasjonsmigrene og menstruasjonsrelatert migrene.

En annen type er migrene med aura, som viser seg ved syns- eller føleforstyrrelser. Omtrent en tredjedel av alle migrenepasienter opplever aura.

Mange opplever at faktorer som endret søvn, stress eller visse mat- og drikkevarer, som ost eller rødvin, kan utløse anfall. Utløsende faktorer varierer imidlertid mye fra person til person.

Mange med migrene opplever bedring med alderen. Hos kvinner blir migrenen ofte mildere eller forsvinner helt etter overgangsalderen, mens menn også kan oppleve færre anfall med alderen. I tillegg opplever mange kvinner færre anfall under graviditet, spesielt i andre og tredje trimester.