Klasehodepine, også kalt Hortons hodepine eller cluster-hodepine, er en sjelden, men ekstremt smertefull hodepine. Den viser seg som sterke, bore- eller brennende smerter bak eller rundt det ene øyet, ofte beskrevet som en kniv eller syl som borer innover. Anfallene opptrer i klynger som varer uker til måneder, med 1-8 anfall daglig, ofte om natten, cirka 1-2 timer etter søvnstart. Hvert anfall varer typisk 15-180 minutter, men kan vare lenger uten behandling. Mellom klynger er de fleste symptomfrie, men noen få har en kronisk form med daglige anfall året rundt.

I tillegg til smertene ses ofte tåreflod eller rødt øye, rennende eller tett nese, hengende øyelokk, hevelse, liten pupill samt svette og rødme på den rammede siden. I motsetning til migrene blir personer med klasehodepine typisk rastløse og urolige under anfall og kan gå rundt eller trykke på det smertefulle området.

Klasehodepine rammer typisk personer mellom 20-40 år og er 3-7 ganger vanligere hos menn. Cirka 1 av 1000 personer får sykdommen, og det finnes en viss arvelig tendens. Den nøyaktige årsaken er fortsatt ukjent, men man vet at hypothalamus – den delen av hjernen som blant annet styrer døgnrytmen - er aktiv under anfall. Det kan forklare hvorfor smertene ofte oppstår på faste tidspunkter på døgnet. Hjernenerven (n. trigeminus) samt det autonome nervesystemet i ansiktet er også involvert i utviklingen av symptomene. Enkelte triggere, som alkohol og hjertemedisinen nitroglyserin, kan utløse anfall i klyngeperiodene.

Klasehodepine er en av de mest invaliderende hodepinelidelsene, og smertene kan være uutholdelige. Derfor er det viktig at pårørende forstår sykdommen og viser hensyn, spesielt fordi den syke ofte blir urolig og irritabel. Heldigvis kan anfallene ofte behandles effektivt, og sykdommen avtar ofte med alderen, der pausene mellom klyngeperiodene typisk blir lengre.