Klasehodepine – også kalt clusterhodepine – er en sjelden, men ekstremt smertefull type hodepine. Den kjennetegnes av en intens, stikkende eller brennende smerte bak eller rundt det ene øyet, ofte beskrevet som at en kniv eller syl borer fra innsiden.

Anfallene kommer i klaser som varer fra uker til måneder, med 1–8 anfall per døgn. De opptrer gjerne om natten, omtrent 1–2 timer etter innsovning. Hvert anfall varer vanligvis mellom 15 og 180 minutter, men kan vare lenger uten behandling. Mellom klaseperiodene er de fleste symptomfrie, men enkelte har en kronisk form med anfall nesten daglig hele året.

I tillegg til den sterke smerten får mange tåreflod, rødhet i øyet, tett eller rennende nese, hengende øyelokk, hevelse, liten pupill og svette eller rødme på den berørte siden av ansiktet. I motsetning til ved migrene, blir personer med klasehodepine ofte rastløse under anfallene – de går gjerne frem og tilbake eller presser mot det smertefulle området for å forsøke å lindre smerten.

Klasehodepine rammer oftest personer mellom 20 og 40 år og er flere ganger vanligere hos menn enn hos kvinner. Rundt 1 av 1 000 mennesker får tilstanden, og arvelige faktorer kan spille en rolle. Årsaken er ikke fullt ut kjent, men forskning viser at hypothalamus, som styrer kroppens døgnrytme, er aktiv under anfallene. Dette forklarer hvorfor smerten ofte opptrer til faste tider på døgnet. Også trigeminusnerven (ansiktsnerven) og det autonome nervesystemet i ansiktet er involvert.

Visse triggere, som alkohol og medisiner som inneholder nitroglyserin, kan utløse anfall under aktive perioder.

Klasehodepine er blant de mest smertefulle hodepinetilstandene som finnes, og smerten kan være uutholdelig. Det er derfor viktig at pårørende viser forståelse og støtte, særlig fordi den som rammes ofte blir rastløs, irritabel og søvnløs under anfall. Heldigvis finnes det effektive behandlinger som både kan lindre smerten og forebygge nye anfall, og hos mange blir tilstanden mildere med årene – med lengre pauser mellom klaseperiodene.