Spinal stenose er en innsnevring av ryggmargskanalen, som gir mindre plass til ryggmargen og nervene som går ut fra den. Innsnevringen oppstår oftest nederst i nakken eller i korsryggen som del av aldersrelaterte forandringer i ryggraden, også kalt artrose. Årsaken kan være fortykkelse av bein, leddbånd, leddkapsler eller små utposninger på skive (mellomvirvelskive). Hvis trykket skyldes en utposning av skiven, kalles det en diskusprolaps.

Ryggmargen ligger beskyttet i spinalkanalen, hvorfra nerver forgrener seg ut til kroppen. Blir kanalen for trang, kan det oppstå trykk på ryggmargen eller nerverøttene.

Symptomene avhenger av hvor innsnevringen sitter. I korsryggen er det typisk smerter, føleforstyrrelser eller tyngdefornemmelse i bena, som forverres når man går eller står, og lindres ved å bøye seg fremover eller sette seg ned. Smertene kan stråle ut i bena, og noen opplever ledsagende ryggsmerter eller svekket muskelkraft. I alvorlige tilfeller kan vannlating, avføring eller følelse i skrittet påvirkes.

Sitter innsnevringen i nakken, kan det oppstå nedsatt kraft og føleforstyrrelser i armer og i mer alvorlige tilfeller også i ben, noe som kan gi gangvansker. I sjeldne tilfeller påvirkes blære og tarm. Tilstanden utvikler seg vanligvis langsomt, men symptomene blir ikke alltid verre. Hos noen forsvinner de helt eller avtar i løpet av et par år, mens andre har uendrede plager over lengre tid.

Spinal stenose forekommer hos både menn og kvinner, oftest etter 50–60 års alder. De fleste er over 70 år når de får tilstanden. Arvelige faktorer kan spille en rolle, mens fysisk belastning har begrenset betydning.