Leddgikt er en kronisk autoimmun sykdom som først og fremst viser seg som en betennelsestilstand i kroppens ledd. Det innebærer at immunsystemet, som normalt beskytter kroppen mot sykdom, feilaktig angriper leddvevet og skaper vedvarende betennelse. Over tid kan denne betennelsen bryte ned brusk og bein, noe som kan føre til varige leddskader og redusert bevegelighet.

Sykdommen rammer ofte flere ledd samtidig og har som regel et symmetrisk mønster, noe som betyr at de samme leddene på begge sider av kroppen blir berørt – for eksempel begge håndledd eller fingerledd. Leddgikt begynner vanligvis i de små leddene i hender, håndledd og tær, men også kjeve og nakke kan bli påvirket.

Typiske symptomer på leddgikt er smerte, hevelse, varme og stivhet i leddene, særlig om morgenen, når stivheten kan vare fra en halvtime til flere timer. Mange opplever også generell tretthet, vekttap, nedsatt appetitt og en følelse av å være uvel – spesielt i perioder der sykdommen er aktiv. I sjeldne tilfeller kan leddgikt også ramme andre organer, som hud, lunger eller hjerte.

Årsaken til leddgikt er ennå ikke fullt ut forstått, men både arvelige faktorer og livsstil spiller en rolle. Røyking er en kjent risikofaktor, og sykdommen antas å oppstå som et resultat av et samspill mellom genetiske og miljømessige faktorer.