Diabetisk nevropati, også kalt diabetisk nervebetennelse, er en senkomplikasjon til diabetes. Den kan utvikle seg gradvis over mange år og gi varige symptomer, eller den kan oppstå mer plutselig med forbigående plager.

Den kroniske formen rammer oftest nerver i føtter og ben, sjeldnere hender og armer. Mange får redusert følsomhet i tær og føtter, prikkende eller stikkende fornemmelser, tørr hud som lett sprekker, og i noen tilfeller problemer med avføring, vannlating og seksuell funksjon. Risikoen stiger med alderen – fra 5 % hos yngre voksne til opptil 44 % hos eldre med diabetes.

Ved den plutselige formen rammes typisk en eller flere nerver i øye, arm eller ben med smerter og redusert muskelkraft. Symptomene går ofte over igjen. Det kan oppstå paradoksale smerter i føtter uten følesans, og sjeldnere svimmelhet eller diaré.

Diabetisk nevropati kan skade både følenerver, muskler og nerver til indre organer. Foten blir ofte varm, tørr og følelsesløs, noe som øker risikoen for sår, fordi man ikke merker trykk, smerte eller varme. Skader på blodårer kan føre til iltmangel, hevelse og knokkelfrakturer i foten.

Årsaken henger sammen med blodsukkerkontroll, men også røyking, alkohol, overvekt og arvelighet spiller inn. Mange merker bare svake symptomer i begynnelsen, ofte som brenning eller svi, som kan variere i styrke og være vanskelige å oppdage.

Diabetisk nevropati er derfor en tilstand som bør oppdages tidlig for å forebygge komplikasjoner som sår og amputasjoner.