Perifer nevropati, også kalt polynevropati, er en felles betegnelse for sykdommer i en eller flere nerver utenfor sentralnervesystemet - altså nerver utenfor hjernen og ryggmargen, typisk i hender, føtter, ben og tær. Tilstanden kan ramme både nervene som styrer følesansen (sensoriske) og de som styrer muskelbevegelse (motoriske).

Perifer nevropati kan ha mange årsaker. En av de hyppigste er som bivirkning av visse cellegiftbehandlinger, der tilstanden kan begrense behandlingen fordi langvarig nevropati kan redusere livskvaliteten betydelig. Andre årsaker kan være arvelige sykdommer som Charcot-Marie-Tooth, infeksjoner, diabetes type 1 og 2, høyt alkoholinntak eller metabolske sykdommer. Lepra er også en årsak globalt.

Symptomene ved kronisk perifer nevropati kommer ofte snikende og begynner ytterst i kroppen, for eksempel i tær, føtter, ben og hender. Tilstanden er typisk symmetrisk og rammer begge sider. Vanlige symptomer er smerter, nedsatt kraft og redusert eller manglende følesans – ofte beskrevet som å ha en usynlig sokk eller hanske på. Akutt nevropati kan oppstå plutselig og i noen tilfeller forsvinne av seg selv, men kronisk nevropati går som regel ikke over og krever ofte langvarig behandling.

Perifer nevropati kan ramme alle aldersgrupper. Pasienter i kreftbehandling er spesielt utsatt, men også personer med diabetes, arvelige sykdommer eller høyt alkoholinntak kan utvikle tilstanden. Utsiktene avhenger av årsaken - tap av følesans i tær eller føtter kommer sjelden tilbake. Selve årsaken kan ofte ikke fjernes, men smertene kan lindres medikamentelt.