En diskusprolaps oppstår når den myke, gelélignende kjernen i en bruskskive (diskus) mellom ryggvirvlene bryter gjennom den omgivende bindevevsringen og danner en utposning mot ryggmargskanalen. Denne utposningen kan presse på nerverøtter eller ryggmargen, noe som kan forårsake smerter og andre symptomer.

Ryggsøylen er bygget opp av rygghvirvler, ledbånd og disci, som fungerer som støtputer og muliggjør bevegelse. Diskskivene består av en ytre bindevevsring og en indre myk kjerne. Når bindevevsringen svekkes - ofte som følge av aldring eller skader - kan den myke kjernen presses ut, noe som fører til en diskusprolaps.

Diskusprolaps forekommer hyppigst i korsryggen og i mindre grad i nakken. I sjeldnere tilfeller kan den også ramme brystryggen. Når en diskusprolaps trykker på en nerve, opplever man typisk smerter som kan stråle ut i ben, rumpe eller føtter ved lendeprolaps og ut i armer eller hender ved nakkeprolaps. Smerten kan forverres ved hosting, løft eller bevegelse av ryggen. Noen opplever også føleforstyrrelser eller redusert muskelkraft, og i sjeldne tilfeller kan trykk på ryggmargen føre til gangproblemer og problemer med vannlating eller seksuell funksjon.

Symptomene ved diskusprolaps varierer. For noen kan tilstanden være meget smertefull og begrensende, mens andre kan ha en diskusprolaps uten merkbare symptomer. I mange tilfeller forsvinner symptomene av seg selv innen 3-6 måneder ved avlastning av ryggen og målrettet trening.

Diskusprolaps kan ramme alle aldersgrupper og oppstår primært på grunn av degenerative forandringer i ryggsøylen, som følge av aldring eller skader.