Bekhterevs sykdom, også kalt ankyloserende spondylitt, er en kronisk immunsykdom som fører til betennelse i ryggsøylen, bekkenleddet og noen ganger i større ledd som hofter, skuldre eller knær. Tilstanden er den vanligste formen for ryggsøylegikt og oppstår på grunn av inflammasjon i festet til ledbånd, sener og ledkapsler, særlig i rygg, bekken og brystkasse.

Sykdommen skyldes en kombinasjon av arvelige forhold og miljøpåvirkninger. Cirka 90 % av pasientene har vevstypen HLA-B27, som bare finnes hos en mindre del av befolkningen. Har man denne vevstypen, øker risikoen betydelig, men infeksjoner kan også spille en rolle som utløsende faktor.

Bekhterevs sykdom utvikler seg gradvis, typisk i 20-30-årsalderen, og sees hyppigst hos menn. Rundt 0,1-0,5 % av befolkningen er rammet.

Det mest typiske symptomet er stivhet og smerter i lende-, bryst- eller halshvirvelsøylen, ofte verst om morgenen eller etter hvile. Smertene lindres som regel ved bevegelse, men ikke i hvile, og nattlige smerter kan tvinge én til å stå opp for å bevege seg. Smertene kan spre seg oppover ryggsøylen og gi redusert bevegelighet og pusteproblemer. Mange opplever også betennelse i hofter, skuldre, knær eller akillessenen.

Rundt en fjerdedel får betennelse i regnbuehinnen (uveitis) med rødt øye, smerte og lyssky. I sjeldne tilfeller kan sykdommen medføre hjerterytmeforstyrrelser, betennelse i hjerteklaffene eller stivere lunger. Allmenne symptomer kan være vekttap, tretthet, feber eller redusert appetitt.

Sykdommen kan variere fra milde plager til uttalt sammenvoksing av knokler, som kan gjøre ryggsøylen stiv. De fleste beholder likevel sin arbeidsevne til tross for sykdommens kroniske forløp.